søndag 24. februar 2013

En ekte franskmann

En ekte designklassiker og franskmann; vi snakker selvfølgelig om vakre Jielde. Industrilampen Jielde ble oppfunnet av franskmannen Jean-Louis Domecq på 50-tallet. Lampen ble opprinnelig designet som en arbeidslampe og den skulle være robust, praktisk, gi best mulig lys og yte optimalt i en røff industrihverdag. Lampen er håndlaget og ble laget på den geniale måten at elektrisiteten ledes gjennom leddene i lampen uten at ledningen trenger å gå gjennom selve leddet. Armene kan derfor roteres uendelig, uten at ledninger kommer i veien. De kan i tillegg enkelt skrus både av og på. Denne mekanismen gjorde at man ungikk risikoen for ulykker ved at elektriske ledninger ble slitt og ødelagt. Jielde har de siste årene blitt et symbol på den franske etterkrigstiden og er et ikon for godt design av beste kvalitet. 

Lampen passer inn over alt i huset og uansett stil. Den er maskulin, stram og minemalistisk, samtidig som den er elegant og feminin på grunn av den runde formen. 
Min er gammel og i børstet stål, med hvit emalje inne i selve kuppelen. Lampen er montert på en gammel bremseskive. De gamle lampene er litt kraftigere i metallet og skjermen er litt større enn på de nyproduserte. Jeg er utrolig fornøyd med lampen, selv om det svei litt i lommeboken da vi kjøpte den.






En god gammel årgang, men like vakker og slitesterk.
Ting ble laget for at de skulle vare før i tiden.
Lurer på om min lampe har stått på et fransk verksted, industrilokale eller kanskje en systue en gang i tiden?  
(Lampehodet er ikke skeivt, selv om det ser sånn ut på bildet. Det er bare vinkelen som gjør at det ser sånn ut;))





Nyt resten av søndagen!

lørdag 23. februar 2013

Gamle franske quiltetepper

De gamle franske quilteteppene er så utrolig nydelige i sine dempede farger. Jeg har to stykker som jeg har vært heldig å få kjøpt for en rimelig penge. Begge teppene kommer fra et brocante i Frankrike og er fra 1800-tallet. De er håndsydd, håndquiltet og fylt med ull-fleece som ofte ble brukt på den tiden. Teppene har ulike vakre små blomster og blader, et romantisk mønster, og er i en kremhvit og blek rød/rosa farge. Selv om det ene teppet har noen skader som små rustflekker, noen små hull og er reparert en gang i tiden med samme tekstil, er det like vakkert. Tenk hvilken historie det bærer på! Det største teppet er godt over to meter og det minste er det søteste babyteppe på litt over 70 cm.

Da jeg mottok det største teppet i posten så det "godt brukt ut" for å si det på en pen måte. Mannen beskrev det som at det var som å ta i en godt brukt pengeseddel. I frykt for å få noe i hus som jeg ikke ville ha der, lot jeg det ligge flere dager i fryseren før jeg tok det ut av innpakningen. Etterpå skulle jeg vaske det, men det viste seg å være alt for stort for vaskemaskinen. Uansett hvor mye jeg ville, fikk jeg det ikke inn. Jeg leverte det derfor inn på et renseri, med klar beskjed om at jeg ikke kom til å bære nag om teppet ble ødelagt, så lenge jeg kunne være sikker på at det var rent! Renseriet gjorde en kjempejobb! Fra å ha en udefinerbar beige farge, fikk det en fin kremfarge og det helt uten skader.














 Ha en herlig lørdagskveld!


onsdag 20. februar 2013

Veluren bedrar

Jeg var så utrolig fornøyd med kjøpet av denne stolen da jeg kom over den på nettet. Glad og spent over mitt nye kupp, ventet jeg på at den skulle komme i hus. Gleden var stor da jeg fikk den inn døra og jeg kunne nesten ikke vente til jeg fikk røsket av velur-trekket og strippet den inn til det gamle lerret stoffet. Embalasjen etter frakten ble revet av og stolen snudd på hodet for at jeg kanskje kunne få et ørlite glimt av hvilken skjønnhet som befant seg under. 






Bit for bit ble stoffet dratt av og da jeg så kombinasjonen av ulike mønstre og stoffer fikk jeg bange anelser om at det kanskje ikke var så mye skjønnhet som befant seg under de ulike tekstillagene. 
Og riktig nok, som jeg fryktet, etter hvert som lagene ble skrellet av tøystykke for tøystykke ble det bare verre og verre. Bomull, glava, hestehår (håper jeg, selv om mannen prøver å overbevise meg om noe annet:)), gasbind, 50 øringer og et par strømper i str S veltet ut fra både armlen og rygg. Det røde velurtrekket hadde farget av over på det gamle lerretet og det jeg trodde skulle være så enkelt som å skrelle en banan, viste seg å være som å prøve å skrelle en ananas med bare fingrene. Skuffet sier du? Stolen viste seg å være som rene Frankenstein under den fine ytre fasaden. 
Jeg hadde mest lyst til slenge hele stolen rett ut i en container da den tilslutt skamfull sto ribbet som en plukket høne på stuegulvet. 
Ikke heeelt etter planen... 
Det ble litt mer arbeid enn det jeg hadde sett for meg til og begynne med, men jeg gir meg ikke. Ny polstring og tøy er kjøp inn og selv om jeg aldri har trukket om et eneste møbel i hele mitt liv så skal jeg gi det sjanse. Så får vi se om prosjektet blir en skikkelig hit eller knusende shit som chateaudekonstanse sier.












Fortsatt god kveld!

søndag 17. februar 2013

Et glanset liv...

Den siste tiden har det vært mye opp i media at interiørblogger ikke viser folks egentlige liv og at det nå er i ferd med å utvikle seg en motkultur som setter sin flid i å vise hvor rotete og støvete ting kan være hjemme. Så flott! Ifølge trendforskere med fargerike runde briller, pologenser, dress og papegøyeørering i bare ett øre, er folk lei av å se plettfrie, harmoniske og glansede hjem som ikke representerer virkeligheten. Det jeg ikke var klar over fra før, var at jeg egentlig vil se at kopper og kar flyter på kjøkkenbenken, hybelelefanter under sofaen og sneiper i potteplantene. Takk for at dere sa i fra! Det er så deilig og befriende å se hvor "normale" vi kan klare å bli bare vi sørger for å ikke ta av oss skoene når vi går inn! Endelig har noen tatt til orde for å fri oss fra interiørbloggenes tunge nevrotiske åk! I følge media skal vi dele bilder av våre rotete hjem, og det SKAL føles godt! "Hei, jeg ser at du har det rotete, men ikke i forhold til meg! Se på rotet mitt! DET kaller jeg rot!" Ahhh, så herlig og befriende, takk nok en gang! Vi trenger ikke lenger prøve å ha det pent hjemme, nei, det er ut! Skal du først ha dårlig samvittighet for noe, skal det være for at du prøver å framstille livet ditt som et "glansbilde". Skam deg hvis du prøver å lure alle oss naive menneskene i verden til å tro at hjemmet ditt ser ut som et interiørblad, SKAM DEG! For i følge meningspolitiet, representerer ikke hjem i interiørblogger virkeligheten. Nei, det er rot som representerer virkeligheten - hos alle! For hvis du noen gang skal få et godt liv og et hus fyllt av hjerterom, skal du ha det rotete, ikke ryddig. Er det ryddig og rent, har du det kaldt og sterilt og du bor i et utstillingshjem. Se å få skitnet til litt skaffetøy, slik at den oppvaskbenken ikke ser så tom ut! Nå er det nok med disse fake hjemmene!

Jeg vil starte dette innlegget med å si at det jeg skriver ikke er et uttrykk for at jeg har behov for å forsvare verken meg selv som person, interiørblogger generelt eller min egen blogg. Det er akkurat det som er meningen med dette innlegget, å forklare at jeg som har en interiørblogg, ikke skal trenge å stå til ansvar ovenfor noen andre, for det jeg gjør.

Når jeg leser interiørblogger, og det gjør jeg hele tiden, skjønner jeg faktisk at alle bilder ikke er like representative for hverdagen. Jeg sitter faktisk ikke og vurderer om bildene viser virkeligheten eller ikke, så lenge bildene gir meg noe. Det at jeg viser et "glanset" bilde på bloggen min betyr ikke at resten av huset er prikkfritt. Slik regner jeg med at det er for andre også. Jeg tåler å se rot, men jeg blir ikke inspirert av det. Jeg har nok med mitt eget rot, om jeg ikke måtte få en bekreftelse fra alle de andre bloggene jeg er inne på, at det er normalt at ting ikke er 100% til enhver tid. Dette er noe jeg allerede vet. Bildene og blogginnleggene mine, som hos de aller fleste andre interiørblogger, er et forsøk på å være til inspirasjon, ikke "dette er hverdagen og livet vårt".

Hvorfor har vi så inmari behov for å sammenligne oss med alle andre? Hvorfor kan vi ikke bare ha det slik vi selv trives best og føler oss hjemme? Må det være en fasit på hvordan folk med "ekte hverdagsliv" har det hjemme? Må jeg poste bilder av rot for å bli godtatt? Folk er forskjellige. Noen elsker alt som har med husarbeid å gjøre, andre hater det. Jeg elsker ikke husarbeid, har absolutt ikke støv på hjernen, men jeg liker å ha det ryddig rundt meg. Jeg vil at mine 4 barn (her inkludert mannen) skal rydde etter seg, plukke opp leker og ting etter seg og prøve å ha orden. Ikke for at jeg vil at huset vårt skal se ut som en interiørblogg, men fordi det er endel av allmenndanningen at de lærer seg å ta vare på tingene sine. I tillegg koser jeg meg når jeg har det ryddig rundt meg. Er det da galt av meg? Hvis noen der ute i verden har fått klump i halsen, nervøse rykninger og mindreverdighetskomplekser, noe jeg tviler SVÆRT sterkt på, av å se på innleggene mine, beklager jeg dette på det sterkeste. Til alle dere som leser dette, som ikke liker det dere ser, som mener det er uærlig, som mener jeg lager et glanset bilde av hvordan jeg har det og lever, har jeg et godt tips: la vær å kikke inn da vel, gjør noe annet;) Alle har vi fri vilje.

Denne bloggen er mitt lille fristed hvor jeg deler noe av det som opptar meg mest - nemlig interiør. Det inspirerer meg til å være kreativ og forsøke å skape det fint rundt meg.

Jeg har alltid likt gamle møbler og gjenstander og har alltid vært opptatt av estetikk. Jeg får utrolig mye inspirasjon av å lese andres blogger og blir utrolig glad om noen liker min. Det startet med at jeg begynte å lese andres blogger - noen vakre interiørblogger som gav meg masse inspirasjon, noen morsomme blogger som fikk meg til å le så tårene sprutet og noen kreative blogger som fikk frem skapertrangen i meg. Før jeg startet min egen blogg var jeg veldig usikker på om jeg skulle opprette min egen blogg; nettopp på grunn av den nedbrytende janteloven som i det siste har vist sitt stygge ansikt og som uheldigvis sitter dypt forankret i mange av oss. "Du skal ikkje tru du er noko" lyder første linje. "Ikke kom her å lat som om du har det så fint hjemme" kunne det heller kanskje stå. Stikk ut hodet litt for mye og du risikerer å stå i skammekroken resten av livet. Jeg tenkte søren heller, folk får tro hva de vil, mene hva de vil og tenke hva de vil". Jeg har helt enkelt en stor interesse for interiør og er glad i å ta bilder. Gjennom bloggen får jeg utløp for flere interesser på en gang, er det noe galt med det?

Noen bloggere deler mye av hverdagen sin, andre deler små biter. Det som er så bra at man velger selv hvor personlig eller privat man ønsker å være, du deler det du vil dele. Uansett, det viktigste er kanskje å blogge på den måten man føler er best for seg - med eller uten rot:)




Ønsker alle en ny flott uke!

søndag 10. februar 2013

Morsdag og fastelaven

I dag har vi feiret morsdag og fastelaven. Tradisjonen tro består feiringen av blant annet hjemmelagde fastelavensboller. Laget av hvem? Mor i huset så klart:) Far har heller ikke ligget helt på latsiden. Han og ungene laget deilig middag og nystekte vafler med is til dessert. Det har med andre ord vært en ordentlig kosedag med familien.









 


Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunde gråten stogga.

Dei sulla meg so underleg,
so stilt og mjukt te sova;
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.

Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvila;
der stend en engel, smiler blidt,
som berre ei kan smila.

Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som all ting heilar.

Tekst: Per Sivle


Håper dere har hatt en fin fastelaven og morsdag<3


lørdag 9. februar 2013

Prosjekt: Garasje 2012 - 20?? del 1

Vi har lenge ønsket å reise på ferie til sør- Frankrike.
Huset vår er bygd i 1924 og som en del av huset ble det bygd en betonggarasje på 60 m2 som også fungerer som "platting" og inngangsparti. Denne betonggarasjen er vi avhengige av å ha, da den som sagt er en del av inngangspartiet vårt. Huset har vært i min manns familie i flere generasjoner og jeg har kjent min mann i 20 år. Den har så lenge jeg kan huske vært i svært dårlig forfatning og behovet oppussingen av den, har hengt over oss som et mareritt, helt siden vi flyttet inn i 2003. Garasjen er enorm, og vi har hele tiden egentlig forstått at dette kom til å koste en formue.
Da vi bestemte oss for å renovere den, var det først snakk om å å pusse den opp. Vi hadde vel ett desperat håp om at dette var noe vi kunne gjøre selv for en "billig" penge. Ihvertfall så billig at vi slapp å reforhandle lån med banken. Vi var usikre på hva vi måtte gjøre, og bestemte oss derfor for å få noen forslag fra faglærte håndtverkere. Det var vel 5 eller 6 ulike selskap som var her for å se. Uten unntak sa alle sammen at denne platten gikk det ikke an å pusse på. Betongen var støpt med sjøsand og armeringen var stein! Veggene var så porøse at man kunne plukke den fra hverandre med bare fingrene. Den måtte rives og settes opp på nytt! Vi hadde en gang en drøm om å reise til sør- Frankrike...















Garasjen minner mer om en krigssone enn noe annet.






Rustne detaljer, avskallet maling og ødelagte vinduer. Tidens tann har satt sine spor. Bildene taler for seg selv. Her er det ikke snakk om oppussing men totalrenovasjon.






Ikke så fristende å parkere bilen sin i denne garasjen...

Mer om prosjektet kommer senere.


God lørdag til alle som tar turen innom Anno 1924 i dag!


fredag 8. februar 2013

Putz sheep

Tidligere ble de tatt fram rundt juletider. Nå pynter de opp hele året - i hvertfall hos meg. Man kan ikke annet enn å elske disse små søte sauene med lodden ull, røde små neser og pinneben. Noen med glitter rundt halsen, andre med farget bånd. Hos meg står "Putz" sauene på rekke og rad, og pynter så fint opp i stua.
Ordet "putz" kommer fra det Tyske verbet "putzen" som betyr "å dekorere". Opprinnelig var det et miniatyr- landskap med ulike figurer, dyr og hus omsluttet av et gjerde. Noen av miniatyr byene/landskapet inneholdt julekrybbe, andre ikke. De ble ofte arrangert ved foten av juletreet på et bord. Denne skikken startet i Tyskland og ble med over til USA med de Tyske emigrantene som bosatte seg i staten Pennsylvania. Man er litt usikker når denne skikken startet, men man tror at tradisjonen slo rot en gang på 1700 - tallet og nådde sitt høydepunkt rundt 1900. En av de etterhvert mest populære dyrene fra miniatyr - landskapet er den lille putz sauen. Jeg er usikker på hvor gamle mine Putzer er, men de er antagelig fra tidlig 1900 - tallet.







God helg!

tirsdag 5. februar 2013

Stikker raskt innom...

...for å ønske alle mine lesere en fortsatt god tirsdagskveld:) Nå er det tid for popcorn og film med mannen.♥  Viktig med litt kos i uka også;)