En gammel tysk melsekk har fått plass på slagbenken på kjøkkenet.
Sekkene ble laget i kraftig økologisk lin eller hamp og ble brukt av både bønder, handelsmenn og tyske soldater for effektiv transport av ulike produkter. De har en slitestyrke og holdbarhet nok til å tåle årsvis med konstant bruk.
Mange av de gamle sekkene kan dateres helt tilbake til tidlig 1800-tallet og varierer i farge fra kremhvit til ulike nyanser av grått og beige. Hver eneste sekk sitter på sin egen fantastiske historie!
Eieren pleide å få for- og etternavnet sitt malt på sekken med tjærebasert maling, slik at man lett kunne identifisere hvem sekken tilhørte når de tok den med til den lokale møllen med korn eller på markedet med sine produkter. Sekken ble levert med korn og ferdigmalt mel ble fylt i sekkene og levert tilbake til sin rette eier. De ble også brukt til lagring av annen type mat, fór og landbruksprodukter.
Navnet på gården, eierens tittel, by og dato for når gården var bygd eller tatt over av en ny eier var også ofte malt på. Alle sekkene ble nummerert med et tall mellom 1 og 99.
Bøndene merket også gjerne sekkene med striper i ulike farger, gjerne blå eller rød, for å identifisere dem. Noen broderte familiens monogram som en ytterligere måte å identifisere sekkene på. Stripene ble gjerne malt på eller vevd inn i linstoffet.
Melsekkene blir ikke lengre brukt til det de var ment til opprinnelig, men istedet har de fått andre bruksområder som til møbelstoff, tekstil til å sy puter, vesker, duker og løpere m.m.
Melsekken jeg har kjøpt er i håndvevd lin med fiskebeinsmønster. Den har en lys gråbeige farge med nummer, bondens navn, hans tittel, landsby og årstall som er omgitt av en laubærkrans.
Sekken har noe slitasje, som man må regne med på disse melsekkene etter mange års bruk på en gård e.l. Noen av hullene i sekken er lappet sammen med en annen type linstoff.
Bilde fra internett
Ønsker dere en fin ny uke!