lørdag 19. oktober 2013

Godt pakket julestjerne

Jeg var på vei for å hente minstejenta etter skolen her om dagen, da jeg kom på at jeg hadde fått en hentelappe i posten. Dette er noe jeg i følge mannen får hver dag, men som jeg mener er sterkt overdrevet. Forrige helg kjøpte jeg en gammel julestjerne jeg har vært på jakt etter lenge. Jeg kunne jo stikke innom butikken samtidig tenkte jeg, og tok med meg en liten pose for å ha den forventede fangsten i. Selv om jeg presenterer det for mannen som en absolutt nødvendighet, og ett skjeldent scoop, skal det sies at jeg har den samme stjernen fra før, og jeg var derfor sikker på at esken ikke var større enn at den fikk mer enn nok plass i en vanlig bærepose.
Jeg leverte lappen i skranken i butikken, tok opp posen fra lommen og ventet på pakken. Damen kom tilbake med en gigantisk eske, som det slettes ikke var plass til i en vanlig bærepose. Jeg tror til og med jeg skulle hatt store vanskeligheter med å få plass i en av de aller største Ikea- posene!
Oj, det var en såpass stor pappeske ja - sa jeg, mens jeg diskre puttet posen tilbake i jakkelommen. 
Nå er jeg er jo selvfølgelig veldig glad for at selger pakker tingene veldig godt, men tenkte at dette var en smule overdrevet.
Det første jeg tenkte, var å spørre om jeg kunne komme tilbake senere med bil, men jeg fikk plutselig en ide om at jeg kunne åpne pakken, ta ut stjernen og kaste pappen i papp og papir konteineren som stod utenfor butikken. 
Jeg stilte meg litt diskre til og brukte en nøkkel for å prøve å skjære opp teipen som var surret godt rundt esken på alle kanter. Teipen satt som støpt! De som gikk forbi, gløttet bort for å se hva jeg holdt på med. Jeg så opp mens jeg smilte litt unnskyldende mens jeg mumlet noe om at jeg bare skulle kaste pappen.
Jeg kikket på klokken for å se hvor mye tid jeg hadde på å få opp esken før skolebussen kom. Jeg hadde bare noen minutter igjen, jeg måtte få den opp NÅ! Jeg rev og slet, stakk og snittet, og etter å ha kjempet mot det brune monsteret i det som føltes som en evighet, åpnet den seg med ett brak! Jeg var lettet ett nanosekund til jeg så hva som blafret rundt ørene mine som måker rundt fiskerester på havna. For hva er det som beskytter mot skade på julestjerner såvel som uønsket urinlekkasje? Jo: TENA LADY!!! . STORE tena ladybleier!!! Jeg prøvde å dytte alle ned i esken igjen for å unngå at de skulle blåse avgårde bortover veien. Som The Animal i Muppetshow jobbet jeg desperat for å unngå å løpe på bleiejakt gjennom nabolaget! Etter noen hektiske minutter, til allmenn beskuelse, spot og spe, klarte jeg å dytte alt av bleier og papp ned i det jeg i ettertid håper var riktig kontainer. Vel, til tross for en potensielt særdeles flau episode, kan jeg melde at både stjerne og unge kom i hus!




Ha en fin, fin lørdag!

søndag 13. oktober 2013

Louis Philippe speil

Jeg og mannen tok en tur til Oslo i helgen for å hente et gammelt Louise Philippe sølvspeil jeg kjøpte i Danmark for lenge siden. Siden det veier en del, kunne det ikke sendes som vanlig pakke med posten, men sendes med fraktmann til Oslo.
Speilet er fra slutten av 1800-, begynnelsen av 1900 tallet og har et nydelig bladmønster risset inn i rammen. Så enkelt, klassisk og elegant i formen. Speil synes jeg passer overalt i en bolig og siden speilglasset reflekterer lys tilbake til rommet kan et stort speil på veggen være med på å åpne og lysne opp et rom på en fin måte.

Visste dere forresten at de eldste menneskeskapte speilene kom fra det gamle Egypt? Rike egyptere brukte polert sølv og andre metaller å speile seg i. Tidligere hadde mennesker brukt naturlige speil som f. eks stillestående vann og polert stein, obsedian, som er et vulkansk, svart og halvt gjennomsiktig glass. På slutten av 1100 - tallet ble glass belagt med ulike typer metall, ofte sølv. På denne tiden var speil svært dyrt og det var en luksusvare som kun de mest velstående i samfunnet hadde råd til. Da produksjonen ble industriell på slutten av 1800 - tallet falt prisen.





Ha en fin kveld!