Benken kom i hus etter å ha blitt hentet på postkontoret og deretter forløp følgende samtale med mannen:
- Du, den benken, den skulle vært kortere og lavere.
- Javel, har du kjøpt feil?
- Neeei...
- Har du målt feil da?
- Nei, jeg tenkte at du bare kunne kappe den.
- Bare kappe den?
- Ja, bare kappe den, litt!
- (Nå med ett granskende blikk).....du ser at det er profilering på beina...?
- Eh...Ja (med mitt fineste smil).
- Ser du at det er tømmermannsfletting og skråfres i feste mellom beina og benken?
-Eh.. nei... det har jeg ikke lagt merke til...
- (Nå med ett blikk som jeg tror var en blanding av oppgitthet og frustrasjon) Det er ingenting som heter å bare kappe benken!
Så forklarte og gestikulerte han masse mens han snakket oppgitt om hvordan han måtte gjøre det for å få det til å se pent ut, at materialet var gammelt og sprøtt, mens han nok engang understrekte at det var ingenting som het bare å kappe og at det var temmelig mye arbeid.
- Men du er jo så flink, det får du sikkert til (med yndig stemme, bredt smil og en hånd ømt på skulderen)
- ......... (oppgitt blikk).
Så tok han benken under armen og gikk ned i snekkerbua.
Nå står den her på stua vår. Bare kappet litt, med tømmermannsfletting, profllering og det hele.
Snille, tålmodige og flinke mannen!:)
(Det kan jo komme flere benker...he,he)
Ha en fin, fin kveld!