Et glanset liv...

Den siste tiden har det vært mye opp i media at interiørblogger ikke viser folks egentlige liv og at det nå er i ferd med å utvikle seg en motkultur som setter sin flid i å vise hvor rotete og støvete ting kan være hjemme. Så flott! Ifølge trendforskere med fargerike runde briller, pologenser, dress og papegøyeørering i bare ett øre, er folk lei av å se plettfrie, harmoniske og glansede hjem som ikke representerer virkeligheten. Det jeg ikke var klar over fra før, var at jeg egentlig vil se at kopper og kar flyter på kjøkkenbenken, hybelelefanter under sofaen og sneiper i potteplantene. Takk for at dere sa i fra! Det er så deilig og befriende å se hvor "normale" vi kan klare å bli bare vi sørger for å ikke ta av oss skoene når vi går inn! Endelig har noen tatt til orde for å fri oss fra interiørbloggenes tunge nevrotiske åk! I følge media skal vi dele bilder av våre rotete hjem, og det SKAL føles godt! "Hei, jeg ser at du har det rotete, men ikke i forhold til meg! Se på rotet mitt! DET kaller jeg rot!" Ahhh, så herlig og befriende, takk nok en gang! Vi trenger ikke lenger prøve å ha det pent hjemme, nei, det er ut! Skal du først ha dårlig samvittighet for noe, skal det være for at du prøver å framstille livet ditt som et "glansbilde". Skam deg hvis du prøver å lure alle oss naive menneskene i verden til å tro at hjemmet ditt ser ut som et interiørblad, SKAM DEG! For i følge meningspolitiet, representerer ikke hjem i interiørblogger virkeligheten. Nei, det er rot som representerer virkeligheten - hos alle! For hvis du noen gang skal få et godt liv og et hus fyllt av hjerterom, skal du ha det rotete, ikke ryddig. Er det ryddig og rent, har du det kaldt og sterilt og du bor i et utstillingshjem. Se å få skitnet til litt skaffetøy, slik at den oppvaskbenken ikke ser så tom ut! Nå er det nok med disse fake hjemmene!

Jeg vil starte dette innlegget med å si at det jeg skriver ikke er et uttrykk for at jeg har behov for å forsvare verken meg selv som person, interiørblogger generelt eller min egen blogg. Det er akkurat det som er meningen med dette innlegget, å forklare at jeg som har en interiørblogg, ikke skal trenge å stå til ansvar ovenfor noen andre, for det jeg gjør.

Når jeg leser interiørblogger, og det gjør jeg hele tiden, skjønner jeg faktisk at alle bilder ikke er like representative for hverdagen. Jeg sitter faktisk ikke og vurderer om bildene viser virkeligheten eller ikke, så lenge bildene gir meg noe. Det at jeg viser et "glanset" bilde på bloggen min betyr ikke at resten av huset er prikkfritt. Slik regner jeg med at det er for andre også. Jeg tåler å se rot, men jeg blir ikke inspirert av det. Jeg har nok med mitt eget rot, om jeg ikke måtte få en bekreftelse fra alle de andre bloggene jeg er inne på, at det er normalt at ting ikke er 100% til enhver tid. Dette er noe jeg allerede vet. Bildene og blogginnleggene mine, som hos de aller fleste andre interiørblogger, er et forsøk på å være til inspirasjon, ikke "dette er hverdagen og livet vårt".

Hvorfor har vi så inmari behov for å sammenligne oss med alle andre? Hvorfor kan vi ikke bare ha det slik vi selv trives best og føler oss hjemme? Må det være en fasit på hvordan folk med "ekte hverdagsliv" har det hjemme? Må jeg poste bilder av rot for å bli godtatt? Folk er forskjellige. Noen elsker alt som har med husarbeid å gjøre, andre hater det. Jeg elsker ikke husarbeid, har absolutt ikke støv på hjernen, men jeg liker å ha det ryddig rundt meg. Jeg vil at mine 4 barn (her inkludert mannen) skal rydde etter seg, plukke opp leker og ting etter seg og prøve å ha orden. Ikke for at jeg vil at huset vårt skal se ut som en interiørblogg, men fordi det er endel av allmenndanningen at de lærer seg å ta vare på tingene sine. I tillegg koser jeg meg når jeg har det ryddig rundt meg. Er det da galt av meg? Hvis noen der ute i verden har fått klump i halsen, nervøse rykninger og mindreverdighetskomplekser, noe jeg tviler SVÆRT sterkt på, av å se på innleggene mine, beklager jeg dette på det sterkeste. Til alle dere som leser dette, som ikke liker det dere ser, som mener det er uærlig, som mener jeg lager et glanset bilde av hvordan jeg har det og lever, har jeg et godt tips: la vær å kikke inn da vel, gjør noe annet;) Alle har vi fri vilje.

Denne bloggen er mitt lille fristed hvor jeg deler noe av det som opptar meg mest - nemlig interiør. Det inspirerer meg til å være kreativ og forsøke å skape det fint rundt meg.

Jeg har alltid likt gamle møbler og gjenstander og har alltid vært opptatt av estetikk. Jeg får utrolig mye inspirasjon av å lese andres blogger og blir utrolig glad om noen liker min. Det startet med at jeg begynte å lese andres blogger - noen vakre interiørblogger som gav meg masse inspirasjon, noen morsomme blogger som fikk meg til å le så tårene sprutet og noen kreative blogger som fikk frem skapertrangen i meg. Før jeg startet min egen blogg var jeg veldig usikker på om jeg skulle opprette min egen blogg; nettopp på grunn av den nedbrytende janteloven som i det siste har vist sitt stygge ansikt og som uheldigvis sitter dypt forankret i mange av oss. "Du skal ikkje tru du er noko" lyder første linje. "Ikke kom her å lat som om du har det så fint hjemme" kunne det heller kanskje stå. Stikk ut hodet litt for mye og du risikerer å stå i skammekroken resten av livet. Jeg tenkte søren heller, folk får tro hva de vil, mene hva de vil og tenke hva de vil". Jeg har helt enkelt en stor interesse for interiør og er glad i å ta bilder. Gjennom bloggen får jeg utløp for flere interesser på en gang, er det noe galt med det?

Noen bloggere deler mye av hverdagen sin, andre deler små biter. Det som er så bra at man velger selv hvor personlig eller privat man ønsker å være, du deler det du vil dele. Uansett, det viktigste er kanskje å blogge på den måten man føler er best for seg - med eller uten rot:)

Ønsker alle en ny flott uke!